Terje tester Canon RF 10-20mm
I utgangspunktet er vidvinkel ikke det selvskrevne førstevalget når sky eller små fugler skal fotograferes. Men når fuglens samarbeidsvilje er eksemplarisk og landskapet den lever i spektakulært, er det alltid stas å korte ned på brennvidden.
Derfor har jeg testa verdens videste vidvinkelzoom, Canons flunkende nye RF 10-20mm f4, på verdens minste fugler!
Tekst og bilder: Terje Kolaas
Og til tross for at jeg har hatt objektivet i fotobaggen i bare en snau måned, har det havnet høyt opp på lista over de mest avhengighetsskapende objektivene jeg noen sinne har brukt. Den suverene RF 15-35mm f2.8 er allerede en favoritt også til fuglebilder, men forskjellen på 10mm og 15mm brennvidde er overraskende stor! Mens 15mm produserer forholdsvis «ordinært» utseende vidvinkelbilder, er resultatet av 10mm med fokusplanet på objektivets nærgrense spektakulært. Canon annonserer nærgrensen til objektivet å være 25cm (målt fra sensoren), og jeg finner den å være på rundt 12cm fra frontelementet i den virkelige verden. En gledelig og vesentlig forskjell, fordi en knøttliten kolibri kan fremstå som herlig gigantisk i forhold til omgivelser og bakgrunn når avstanden bare er 12cm, mens den samme fuglen blir forsvinnende liten og ubetydelig på 25 cm avstand. Sånn er vidvinkelperspektivet sårbart, og noe man må arbeide med og imot med dette objektivet som med andre vidvinkler. Jo nærmere nærgrensa fuglen sitter, jo mer separert fra bakgrunn og omgivelser blir den, og jo større blir effekten av den korte brennvidden og forvrengningen. Det vil alltid være en hovedutfordring å komme nært nok fuglen…
Under testperioden har jeg brukt objektivet på håndutløst kamera på usedvanlig samarbeidsvillige kolibrier i Ecuador, samt på fjernutløst kamera på ikke fullt så håndtamme maurpittaer i Ecuador og hønsehauk i Norge. Bildeeksempler med beskrivelser vedlagt.
Den innebygde stabilisatoren (IBIS) er helt suveren, og gjør håndholdt video og foto uproblematisk. Denne videoen er håndholdt.